Verdensøkonomien er understøttet av en raskt stigende gjeld siden 1990 tallet, Alan Greenspan satte gjeldsveksten i gang for alvor, ingen ønsker å oppleve en kraftig korreksjon i økonomien på sin vakt som sentralbanksjef, det er sånn vi mennesker fungerer. Siden har gjeldsveksten steget stadig raskere, verden hadde en gjeld på cirka 30 billioner $ i 1990, nå i 2018 har gjelden passert 233 billioner $. De senere år har gjelden steget 3-4 ganger raskere enn BNP, stadig raskere økende gjeld gir mindre og mindre effekt på økonomien.
Hvem tjener på dagens gjeldsbaserte økonomi og hvem taper og betaler regningen? Les mer om dette i avsnitt: Slaver går aldri av moten.
Verdens BNP var cirka 27.5 billioner $ i 1990 og gjelden cirka 30 B $. I dag er verdens BNP mellom 76 og 79 billioner $ og gjelden er 233 b $, gjelden er altså cirka tre ganger større enn BNP. Vi nærmer oss slutten på denne gjeldsekspansjonen, spørsmålet er når nok er nok, når forsvinner tilliten til systemet.
Alle store sentralbanker vet vi er på vei mot en stor korreksjon, når den kommer vil de gjerne ha «ammunisjon» på lager, det vil si et rentenivå som gjør det mulig å senke renten på en meningsfylt måte. Derfor vil de nå i 2018 gjerne heve rentenivået slik at de har ammunisjon når korreksjonen kommer. I dagens marked blir det vanskelig å heve rentene nok, de vil gjerne opp 2,5-3,5 % fra dagens nivå, noe som blir vanskelig. Sannsynligvis vil de gi opp å heve rentene vesentlig i løpet av året, mot slutten av året har nok de fleste store sentralbanker signalisert de utsetter en heving av de korte renter inntil videre. De lange renter, 10, 20 og 30 års renter, har omtrent doblet seg de siste 18-24 måneder, det er lite myndigheter og sentralbanker kan gjøre med lange renter. Verdens finansmarked er fullt klar over tingens tilstand.
Myndigheter og sentralbanker er også belemret med en stor balanse av dårlige obligasjoner som er kjøpt for cirka 15 billioner $, (reel verdi er nok mye lavere, nærmere null), de siste 8,2 billioner $ er kjøpt i perioden 2008-2017. Federal reserve sitter med slike obligasjoner for 4,4 billioner $ som er kjøpt i flere runder med såkalt «quantitative easing». Fed solgte 22 milliarder av disse obligasjoner i januar, noe som sannsynligvis var en viktig årsak til siste ukers fall på verdens børser. Fed har signalisert de ønsker å selge slike dårlige obligasjoner for 30 milliarder $ pr måned fremover, noe markedet oppfatter ganske dramatisk, det er meget stor forskjell når Fed kjøper obligasjoner kontra når de nå ønsker å selge. Gjør Fed alvor av dette salget fremover vil obligasjonsmarkedet falle og med stor sannsynlighet ta aksjemarkedet med i fallet. Sannsynligvis vil Fed endre dette ønsket om å selge dårlige obligasjoner fra sin balanse når de ser hvor nervøst og ustabilt markedet reagerer. EU og Japan vil måtte reagere på samme måte, de vil fortsette å tilføre likviditet ved å kjøpe dårlige obligasjoner og derved helle mer punch i bollen, the party must go on.
Renter. Det legges feilaktig for stor vekt på renter som det avgjørende virkemiddel for styring av våre økonomier. Renter burde i større grad styres av markedet, mer av styringen burde overtas av politiske reguleringer via skatt og reguleringer etc. Når renter holdes kunstig lave lenge ødelegges økonomien, ulønnsomme investeringer gjøres lønnsomme. Dagens boligmarked er et godt eksempel på dette, vi kjøper en mye dyrere bolig enn nødvendig fordi det er en god investering grunnet lave renter og gunstige skatteregler.
Når investering i boliger gjøres for gunstige ved skatteregler og kunstig lave renter dannes raskt pyramider, prisveksten blir selvforsterkende. Til et vist nivå er dette ønsket av levebrødspolitikere, de ønsker alltid å skape «lette» arbeidsplasser og vekst, noe som er enkelt i boligmarkedet. Utlendinger har få muligheter til å utkonkurrere slike arbeidsplasser.
Den senere tid har de fleste sentralbanker uttalt ønske om å begynne en heving av de korte renter, hvor lenge dette syn vil vedvare er høyst usikkert. Verdensøkonomien er svak, det meste holdes oppe og i gang via stadig stigende gjeld, i det øyeblikk aksje- og boligverdier begynner å falle vil renter bli liggende stille eller senket igjen. Ingen ønsker kollaps på sin vakt, slik er den menneskelige natur. Den uunngåelige store korreksjonen vil utsettes enda noe tid, måneder og år, inntil en ukontrollerbar hendelse utløser frykt/redsel hos verdens investorer og markeder. Den store ventede korreksjon er nok den største underliggende årsak til ønske om høyere renter nå om dagen, man vil gjerne heve rentenivået 2,5-3.5 % slik at man har «krutt» på lager når den store korreksjonen inntreffer. Om dette vil lykkes er usikkert.
Av politiske hendelser er valget i Italia 4 mars noe som kan utløse usikkerhet om EURO ens fremtid. Europeiske land lever av en gjeldsvekst som kun er mulig i EURO systemet (så lenge det varer), når EURO en går i oppløsning kommer den store korreksjonen til Europa. Hvis Italia bryter med EU vil dominoer begynne å velte, Italias bankvesen trenger minst 400 milliarder $ for å stabiliseres.
USA har en gjeld på cirka 100 % av BNP, en gjeld som vil stige fremover. Fordi USA besitter verdens største «gevær», er eier av verdens reservevaluta US $ og er på vei mot energiuavhengighet kan USA fortsette å øke gjelden uten for store problemer. Verden har vært i valutakrig i snart 10 år og er nå på vei inn i en handelskrig (tollbarrierer innføres), hvor dette ender vil tiden vise. Historisk etterfølges som regel disse to «kriger» av en varm krig. Når interne problemer blir ukontrollerbare tyr makteliten til konflikt med utenforstående for å beholde kontroll over egen befolkning.
Japan er «konkurs», statsgjelden er cirka 250 % av BNP og stiger jevnt og raskt. Mange japanere er tydeligvis redde for sin økonomiske fremtid, noe som vises på flere måter. Japanerne har vært ledene aktører i de siste års Bitcoin mani, de kjøper andeler i verdenshistoriens største pyramidespill og håper deres penger er tryggere der enn i japanske statsobligasjoner. I 2016 ble salget av private safer og sikkerhetsbokser doblet i Japan, noe som forsterker inntrykket av japaneres frykt for sin økonomiske fremtid, de lagrer gull og kontanter i private safer.
Følgende vil prøve å illustrere alvorligheten av dagens store gjeld som er på cirka 233 000 000 000 000 $. Stiger rentene 2 % øker årlige rentekostnader med 4 660 000 000 000 $. dette tilsvarer cirka 5,94 % av verdens BNP. BNP er omsetningen i verdensøkonomien, la oss bruke et firma som eksempel. Du har et firma som omsetter for 10 millioner kr og skattbart overskudd er hvert år 700 000 kr, et ganske normalt resultat. På grunn av økte renter øker utgiftene. 10 000 000 x 5,94 % = kr 594 000- noe som spiser opp det meste av overskuddet. Sammenlikningen er selvfølgelig ikke helt realistisk, men den visualiserer at en heving av rentenivået i praksis er nærmest umulig med dagens gjeldsnivå. Gjeld må slettes og aktiva reprises før det igjen er mulig å prise kapital til en pris (høyere renter) som gjør «dårlige» investeringer ulønnsomme.
Slaver går aldri av moten.
Siden oldtiden har mennesker bygget rikdom ved hjelp av billig energi, i tidligere tider var slaver den billigste energi tilgjengelig. Fysiske slaver, med lenker, gikk gradvis av moten fra cirka år 1800 da hydrokarboner begynte sin tjeneste for menneskeheten. «Eliten» søker alltid etter metoder som gjør det store flertall bundet og avhengige, da vil pengene strømme inn til de smarte. Etter andre verdenskrig begynte utviklingen av det som vi nå nærmer oss slutten på i denne omgang, nemlig almen gjeldsoppbygning hos det store flertall. Eliten eier både banker og produksjonsutstyret, så hvordan får eliten det store flertall til å kjøpe stadig mer av sine produkter?
Flertallet av det store flertall eier sin egen bolig som de har lånt penger for å kjøpe. Fidusen er å få i gang et «pyramidespill» hvor boligen stiger i verdi, bankene har pant i boligen, så bankene kan låne ut stadig mer penger. Da kan det store flertall kjøpe enda flere varer for penger de ikke har, ofte kjøper de varer de ikke trenger.
Etter hvert ble eliten for grådige, man ville tjene enda mer, derfor flyttet eliten produksjonen vekk fra vesten til lavkostland, noe som hevet marginene dramatisk. Dette har fungert bra så lenge det store flertall kunne låne stadig mer penger på sine boliger, nå er det store flertall i ferd med å gå «tom» for penger, Norge har eksempelvis innført låne-tak på maks 5 ganger inntekt.
Lønnsomme produksjons jobber er flyttet vekk fra vesten, tilbake er for det meste lavt betalte servicejobber, elitens kunder tjener mindre enn de bruker, de har opplånt sine boliger i flere tiår for å opprettholde sin levestandard.
I dag er det meste av vestens befolkninger lydige «gjeldsslaver» av eliten, mange tar opp forbrukslån, til renter mellom 15 % og 1000 %, (ja du leste riktig korte smålån lånes ut til fattige kunder til 1000 % årlig rente) for å kjøpe overprisede varer de egentlig ikke trenger.
En telefon som koster 8 000-10 000 kr i utsalg har en kostpris på 400-500 kr, den brukes så til å kaste bort 4-12 timer pr dag, eieren av telefonen er verdenshistoriens mest lydige slave uten å forstå dette selv, eieren er bundet både tidsmessig og økonomisk av makteliten. Daglig avhengighet av internett gjør noen få personer og selskaper meget rike og mektige, samtidig blir den enkelte fattig og «dum» og et lett offer for manipulasjon. Hvor opplyst og kunnskapsrik blir man av å spille dataspill og sende bilder og «Donald Duck» tekster med sine venner?
Verden har i dag en «lekeøkonomi» som leker med lekepenger laget av verdens sentralbanker, derfor stiger prisen på verdens aksjer og andre aktiva. Denne «kunstige» prisstigning på alle aktiva fører til en formuesoverføring til de som kan låne billige lekepenger, ulikhetene i samfunnet øker. Når korreksjonen kommer vil aksjer sannsynligvis falle mye, gjerne 30 til 50 %, enkelte aksjer og aktiva kan falle opp mot 80 %. Da Japan fikk sin store korreksjon rundt 1990 falt eiendomsprisene cirka 90 % i løpet av noen år. Det gikk mange år før prisene begynte en ny opptur.
Dagens situasjon kan vedvare lenge, eller en uventet hendelse kan/vil sette det hele i bevegelse hvilken dag som helst. Når kommer den store korreksjonen, det er det store spørsmål. Det eneste som er sikkert, den kommer før eller senere.
www.EbNorge.no Facebook: Et Bedre Norge.no www.EtBedreNorge.no
03-03-2018. Per Øivind Næss