Dagligvarer i Norge er unødvendig dyre, Stortinget kan med enkle grep gjøre bransjen mer effektiv, redusere svinnet og senke prisene på dagligvarer betydelig. Gjennomføres de grep som foreslås i dette skriv vil det bli billigere å bo i Norge, som igjen vil styrke Norges konkurransekraft mot utlandet.

Et enkelt regulatorisk grep kan opprette reel konkurranse mellom de tre store dagligvarekjeder i Norge. Kravet bør være slik: “En kjede må holde samme pris på samme vare i alle sine butikker”.  Dette vil innebære at eksempelvis en liter melk koster det samme i alle Meny butikker, i alle Kiwi butikker, i alle Rema 1000 butikker, i alle Spar butikker etc etc. Da vil kundene raskt finne ut hvor de billigst kan kjøpe melk. Slik vil det oppstå en reel priskonkurranse mellom de enkelte butikkjeder i Norge som kundene kan utnytte og derved få gleden av lavere priser på matvarer i Norge.

I dagens system varierer priser på alle varer i alle butikker hele tiden, dette gjøres for å lure/forvirre kundene, de vet aldri hvor det er billigst å kjøpe en spesiell vare. Prisene i den enkelte butikk styres nemlig fra sentralt hold i kjedene, driver av en Rema 1000 butikk vet ikke hva prisene på de enkelte varer er når butikken åpner mandag morgen.

Et annet grep som kan gjøres politisk er å pålegge hvordan kjedene sentralt tar ut fortjeneste fra sine butikker. I dag tas fortjeneste ut av den enkelte butikk i form av en prosentandel av omsetningen i butikken. Rema 1000 sentralt tar 7 % av omsetningen uansett om butikken går med overskudd eller underskudd. Når fortjeneste tas ut som en prosentandel av omsetning fører det til at kjedeeierne ønsker “flest mulig butikker”, noe som har gitt Norge for mange butikker pr antall innbyggere. Kjedeeierne bør pålegges å ta ut fortjeneste fra sine butikker i form av en prosentandel av overskuddet i den enkelte butikk. Da vil de store kjeder ønske å drive sine butikker mest mulig effektivt, noe som vil redusere svinn og kostnader betydelig.  Norge kan fint betjenes med cirka 1000 færre butikker enn dagens cirka 3800-3900 butikker. Da vil svinn og kostnader reduseres kraftig, og derved legge grunnlaget for cirka 10-12 % lavere priser. Men husk, prisene blir ikke lavere før kjedene pålegges å holde samme pris på samme vare i alle sine butikker. 

 

 

 

Mennesker er egoistiske og opportunistiske skapninger, derfor fungerer såkalt fri konkurranse mindre bra uten noen få, men gode reguleringer, dette gjelder på de fleste områder i samfunnet. Norsk dagligvarebransje fungerer i dag mindre bra, årsaken er hvordan kjedene er rigget og organisert for å gi eierne maksimal inntjening på bekostning av sluttprisen ut til kunde. Med de her foreslåtte endringer vil eierne av kjeder og butikker kunne opprettholde en bra fortjeneste samtidig som kundene får lavere priser, dette er mulig fordi svinn og kostnader  vil reduseres dramatisk i butikksystemet. Uten reguleringer som her foreslått er det nærmest umulig å endre og rasjonalisere dagligvare-bransjen i Norge.

 

Det hevdes at flere kjeder vil gi større konkurranse og lavere priser på mat i Norge, men er dette riktig? De største kostnadsdrivere i dagligvaresystemet er lav omsetning pr butikk og derved stort svinn + det generelle kostnadsnivået i Norge. Ingen av disse faktorer blir lavere ved å etablere enda flere kjeder og butikker, kostnadene vil faktisk stige dramatisk.

Av beredskapsmessige hensyn bør Norge opprettholde en norsk produksjon av mat, derfor er lavere tollsatser/fri import ikke å anbefale. Norge bør tvert imot bygge opp et stort kornlager på cirka 3 millioner tonn, nok til cirka 3 års forbruk. Dagens system som baserer seg på fri flyt av varer til enhver tid er meget sårbart, uten åpne grenser går Norge tom for mange matvarer i løpet av uker/måneder.

Norge har for mange dagligvarebutikker som gir lav omsetning pr butikk, dette gir stort svinn og høye kostnader. 

Norge har i dag cirka 3800 dagligvare butikker som betjener 5,4 millioner kunder, som gir cirka 1400 kunder pr butikk med stort og smått. Med et så lite kundegrunnlag pr butikk vil svinn og kostnader bli ekstremt høye, dette er kostnader som må betales av kundene ved mye høyere priser på dagligvarer. Eksempelvis har Sverige cirka samme antall butikker med en dobbelt så stor befolkning. Her i lille Holmestrand med 26 000 innbyggere (tidligere Holmestrand, Sande og Hof er slått sammen) har vi 16 dagligvarebutikker, noe som gir cirka 1600 kunder pr butikk. Bare i Holmestrand har vi 6 til 8 flere butikker enn optimalt. Lav omsetning pr butikk gir et meget stort svinn, dårlig utvalg og høye kostnader, en hovedårsak til høye priser på dagligvarer i Norge. Stortinget bør regulere antall butikker i Norge, på sikt bør antallet ned mot 2000 butikker. For å kunne redusere antall butikker må det innføres regler som endrer hvordan kjedene organiserer og styrer sine butikker. 

I dag er priser i den enkelte butikk styrt sentralt på daglig bassis i de forskjellige butikker i hver kjede. Eksempelvis kan to ganske like Rema butikker ha ulike priser på de samme varer på samme dag, kolonial majoren på Lade styrer sine butikker som han ønsker. Kjedene tar ut sin fortjeneste basert på omsetning i butikkene, ikke fra butikkenes overskudd. Eksempelvis hadde vi 1 Rema butikk her i Holmestrand som gikk godt, den omsatte for cirka 75 millioner. Så fant Rema ut de ville ha en butikk til i Holmestrand, Rema ville ha mer av omsetningen i byen. Butikk 2 hevet Remas omsetning i Holmestrand men nå fikk byen to butikker som gikk mindre bra. Rema sentralt kunne disponere 7 % av en omsetning på 95 millioner, mens hver butikk fikk lav omsetning. Butikken som tidligere omsatte for 75 millioner sank ned på 50 tallet i omsetning, det var ikke lenger en “god butikk”. Nå har Rema 1000 to butikker i Holmestrand som riktignok gir Rema sentralt et større bidrag samtidig har disse to butikker nå doblet svinnet og driftsutgiftene i Holmestrand.

Når alle kjeder styrer alle priser opp og ned i et salig “virvar” uten system er det ikke mulig å oppnå en reel priskonkurranse mellom de ulike kjeder. Kundene blir kraftig villedet av stadige prisendringer på forskjellige varer slik at det er vanskelig/umulig å danne seg et bilde av hvor det er billigst å handle, derfor har de fleste gitt opp, de handler i nærmeste og enkleste butikk der de ferdes den dagen. Kjedene benytter denne prispolitikken fordi det er lønnsomt, når kundene først er inne i en butikk kjøper de både den billige tilbudsvaren og andre varer som er priset opp, totalt sett vinner butikken.

Stortinget må innføre følgende regel hvis man ønsker god og reel konkurranse mellom de enkelte butikk kjeder i Norge. Eksempelvis må alle Meny butikker i Norge holde samme pris på samme vare den samme dag. En flaske Zalo må koste det samme i Bodø som i Oslo samtidig. Hvis Meny ønsker å heve prisen på Zalo må alle butikker i Meny kjeden heve prisen likt på samme dag. Når alle dagligvarebutikker i samme kjede holder samme pris på samme vare i hele Norge vil det oppstå reel konkurranse mellom de enkelte butikk kjeder i Norge, kundene kan finne frem til hvor de kan handle de enkelte varer til lavest pris. Denne regel må innføres på alle generelle varer i basisutvalget, noe som vi gjelde 95-98 % av varene. Et mindre utvalg lokale spesialvarer/sesong varer kan prises lokalt i den enkelte butikk, dette fordi lokale spesialiteter og sesongvarer er ulike i Norges langstrakte land.

Overnevnte regulering som gir lik pris i alle butikker i samme kjede vil gjøre det mulig å redusere antall butikker i et tynt befolket land som Norge fra cirka 3800 butikker til ned mot 2000 butikker og samtidig opprettholde lave priser på steder med bare 1 eller 2 butikker. Alle kjeder kan nødvendigvis ikke være tilstedeværende på alle små tettsteder i Norge, her må eksempelvis Rema 1000 få en butikk på tettsted 1 og Kiwi få en butikk på tettsted 2. Hvem som blir representert de forskjellige steder må avgjøres ved forhandlinger/tildeling slik at alle kjeder får en forholdsvis like stort antall innbyggere som sokner til sine butikker. Uten like priser i alle butikker i hver enkelt kjede blir det umulig å redusere antall butikker i et tynt befolket land som Norge. 

 

 

 

En vesentlig hovedårsak til høye priser på dagligvarer i Norge er et alt for stort antall butikker som gir et meget høyt svinn og høye kostnader pr solgt vare. Norske dagligvarekjeder må i dag ha en bruttofortjeneste på cirka 21 til 26 % for å gå i null, det vil si at priser på matvarer i Norge kan reduseres med cirka 10 % eller 20 milliarder kr pr år hvis antallet butikker reduseres fra 3800 til 2200.

Ved å redusere antall butikker i Norge med si 42 % vil omsetning pr butikk stige med cirka 42 %, svinn vil reduseres tilsvarende og pris på varene lavere mens kjeder og butikker fortsatt tjener gode penger.

 

 

Når kostnadene synker i Norge vil også konkurransekraften mot Sverige stige, sannsynligvis vil mye av prisforskjellen mot Sverige forsvinne når Norge får samme antall kunder pr butikk som de har i Sverige.  Norge har i dag alt for mange mennesker bundet opp i varehandel, mennesker som heller burde jobbe innen verdiskapende produksjon etc.

Face:  Et Bedre Norge.no    www.EBNorge.no       Per Øivind Næss.   21-10- 2022.