Priskonkurransen som ikke eksisterer.
Den såkalte priskonkurransen mellom dagligvarekjedene i Norge er et falsk “skuespill” isenesatt av de tre store eiere, Norges gruppen, Coop og Rema, som styrer showet med jernhånd.
Virkelig reel priskonkurranse er fraværende/svak innen norsk dagligvarehandel, de tre store Norges gruppen, COOP og Rema konkurrerer om markedsandeler og lite på pris.
“Lurepriser” på et lite utvalg tilbudsvarer går opp og ned daglig, i et salig virvar. Denne prispolitikken benyttes for å trekke kunder inn i butikken hvor de også kjøper andre varer som ofte er priset opp for anledningen. Prisene går opp og ned på alle varer i de fleste butikker hele tiden, mens prisene i sum hele tiden gradvis er på vei opp. De tre store i norsk dagligvarehandel, Norges gruppen, Coop og Rema konkurrerer hele tiden knallhardt om markedsandeler og i liten grad på pris. Utad blir konkurransen om markedsandeler presentert/kamuflert som en konkurranse på pris, noe som er sterkt misvisende.
Systemene er i praksis styrt som mafiaorganisasjoner av tre ledelsesgrupper som har delt det norske dagligvaremarkedet mellom seg hvor de konkurrerer hovedsakelig om markedsandeler. Norges befolkning må ha mat hver dag, hver uke og hvert år, uansett hva maten koster. Dette vet de tre store som har rigget sine systemer for å ta ut mest mulig fortjeneste over mange ledd i forsyningskjeden og derved “kamuflere” hvor mye de tjener. En stadig mindre andel av fortjenesten tas ut på butikkleddet, mens stadig mer fortjeneste tas tas ut på grossist- logistikk- og eiendomsleddet. Denne utvikling kan skyldes at de tre store forbereder seg på tiden når myndigheter pålegger grossistene å levere på like vilkår til nyetablerte butikk kjeder. En voksende andel av omsetningen består av egne merker (brands) som de tre store får produsert i inn og utland, her ligger en mulighet til å “selge til seg selv” og derved ta ut fortjeneste også i utlandet.  På TV sitter matbaronene og klager over at de kun tjener 2-3 %, sannheten er imidlertid at de tjener sine prosenter mange ganger gjennom hele kjeden som de eier og kontrollerer 100 %. Matpriser i Norge er  15-20 % høyere enn nødvendig fordi de tre store har fått lov å styre markedet uten innblanding,  som mafiaorganisasjoner. En stor del av høye priser skyldes dagens driftsform som har gitt Norge 25-30 % for mange butikker.
KIWI.
Gir stor fortjeneste til Norgesgruppen.
Stadig flere hevder vi vil få lavere priser hvis flere kjeder/systemer kommer inn på det norske markedet, men er dette økonomisk og praktisk mulig? Norge er et “lite marked” spredt rundt i et tynt befolket land, hvor de tre store besitter et etablert omsetningssystem med nesten 4000 butikker, varelager og distribusjon. En ny “utenlandsk” konkurrent vil oppleve en umulig økonomisk oppgave som ingen vil prøve å gjennomføre. Alle “gode” lokalisasjoner er opptatt av de tre stores butikker, det å skaffe si 500 nye godt plasserte butikker vil koste enormt, anslagsvis 25-50 milliarder kr. I tillegg trengs distribusjon og varelager, med mindre de tre store blir pålagt å levere på like vilkår til nye butikker. Uansett, et slikt prosjekt blir vanskelig lønnsomt, og ingen ønsker å drive salg av matvarer for moro skyld. Norge ville da få enda flere butikker som får mindre kundegrunnlag, som bare fordyrer omsetningen av varer. Det vil være mye smartere og bedre samfunnsøkonomisk  å innføre reel priskonkurranse mellom de kjeder og butikker som finnes, Norge har for mange butikker med dagens cirka 4000, et antall som bør reduseres  25-30 %.
Fordi de tre store eiere generelt tar ut sin fortjeneste som en prosent del av omsetning over mange ledd og eierskap i sine systemer er effektivitet og lønnsomhet av mindre betydning, størst mulig omsetning gir maksimal fortjeneste for de tre store sentrale eiere . En stor del av butikkene går hele tiden “dårlig” fordi omsetningen er for lav til å gi overskudd, konsekvensen er stort svinn og høye driftskostnader fra et overdimensjonert omsetningssystem med for mange butikker. Fordi reel priskonkurranse er fraværende i det norske marked kan de tre store dytte høye kostnader i sine ineffektive systemer over på kundene ved stadig høyere priser.   
Enkelt sagt, Norge har for mange butikker i forhold til befolkningens størrelse, vi har omtrent like mange butikker som Sverige med dobbelt så stor befolkning. Årsaken til at Norge har omtrent like mange butikker som Sverige er måten de tre store styrer og driver sine butikksystemer. Eierne tar ut fortjeneste i mange ledd fra sine systemer, systemer som er gjort maksimalt uoversiktlige for utenforstående, det vil si myndigheter, leverandører, konkurrenter og kunder. Rabatter (rabattsystemer som er så innfløkte og kompliserte at mange leverandører ikke forstår dem),  bonuser, kickback, betalt hylleplassering, kryss subsidiering av frakt og logistikk, etc etc gjør prissammenligninger umulige og meningsløse på alle nivåer på importør-, grossist- og butikkledd. Hva eierne egentlig tjener på en vare i kr eller prosent er likeså umulig å fastslå, derfor blir eiernes påståtte fortjenestemargin på 2-3 % umulig å motsi. (tjener man 2- 3% i mange ledd blir det jo penger etter hvert).
Mafiametoder.
De senere år har de tre store brukt miljø og “grønne” argumenter for ytterligere å presse sine leverandører ved å kreve frakt av varer skal foregå internt, det vil si av egne systemer som eksempelvis Asko med egne biler. Her kommer et eksempel på hvordan de store truer leverandører som må være på grensen av det lovlige. En leverandør som inntil nylig leverte varer med ekstern uavhengig transport betalte 800 kr pr pall levert til butikk på Østlandet. Leverandøren fikk så beskjed om at frakt til butikker må foregå med grossistens egne biler, hvis ikke ville det ikke bli mulig å selge varer. Det grønne skiftet ble brukt som argument, færre biler og mer rasjonell logistikk. Vel og bra teoretisk sett, problemet var bare dette, frakten pr pall gikk opp fra kr 800 til kr 7200. På en pall varer med verdi på 35 000 kr ble kostnaden dramatisk for leverandøren, denne fikk en kostnadsøkning på 6400 kr, eller 18,2 %. Leverandøren må enten heve prisen på varen med 6400 kr eller redusere sin fortjeneste tilsvarende. I praksis blir det en mellomting, redusert fortjeneste og høyere pris. Det er ikke merkelig matpriser stiger mye hvert år, og fortsatt hevder de tre store de kun tjener 2-3 %.
Tvungen egentransport for leverandører av ferskvare gir sterkt stigene svinn fordi kjedene prioriterer egne varer når utløpsdato nærmer seg. Kjedene selger stadig flere egne brands av ferskvare parallelt med varer fra eksterne leverandører som blir sittende med alt svinnet grunnet utløpsdato mens kjedenes egne brands opplever nærmest null svinn da de fremsendes i systemet når utløpsdato nærmer seg. Derved gir tvungen egentransport som begrunnes som et “grønt tiltak” en kraftig kryss subsidiering av egne brands på bekostning av uavhengige leverandører. Uavhengige leverandører presses så hardt at det på sikt blir få tilbake, da vil Norge ha en dagligvare sektor som styres eneveldig av tre organisasjoner som deler markedet mellom seg på mafia-vis. Tror noen et slikt system vil gi lave priser?
Hvorfor tør ingen ta opp kampen mot de tre som dominerer dagligvaremarkedet i Norge? 
Media, presse og tv-kanaler pluss konkurransetilsynet har ikke gjort “en dritt” de siste 15 år selv om alle diskuterer temaet stigende matpriser hvert eneste år. Konkurransetilsynet i Norge er ubrukelig og unyttig i dagens form, tilsynet virker å være “kastrert” og totalt hjelpeløse i store og viktige saker. Er de korrupte eller bare dovne? Noe er i hvert fall alvorlig galt med konkurransetilsynet som har latt tre grupperinger, Norges-gruppen, Rema og COOP, få tilnærmet 100 % kontroll og monopol på omsetningen av matvarer i Norge. Konkurransetilsynet har sovet i flere tiår, en skam.
Hvorfor tør ingen medier angripe matgigantenes monopol? Svaret er enkelt, media er korrupte. De tre store bruker over 4 milliarder kr pr år på reklame i presse og tv-kanaler, derved har de kjøpt seg fri fra kritikk fra store medier i Norge. Store medier som tjener flere hundre millioner pr år på matreklame tør ikke lage bråk, derfor sitter de lydig “stille i båten” og jatter med de tre store. Det mediet som setter i gang seriøs kritikk av de tre store vil raskt miste enorme reklameinntekter. Matgigantene bruker 4 milliarder pr år for å kjøpe seg fri fra kritikk, noe som de anser som vel anvendte penger. (hvorfor ellers skulle de bruke 4 milliarder pr år når de har monopol i Norge?)
Hvordan innføre reel priskonkurranse i dagligvare bransjen. 
Flere tiltak vil gi bedre konkurranse og et “slankere” og mer effektivt dagligvaresystem i Norge. Det største hinder for konkurranse er de tre stores eierskap av grossistleddet med tilhørende logistikksystemer. I dag sitter de tre store  på for mange sider av “bordet”, derfor bør grossistsystemene tvangs selges.
Ønskes reel priskonkurranse, mindre svinn og lavere priser må forslag som her foreslås gjennomføres med tvang, først da blir det mulig å oppnå reel priskonkurranse mellom de enkelte butikk kjeder som eies av de tre store. De tre store vil aldri gi fra seg kontroll over en omsetning på cirka 200 milliarder frivillig, de kontrollerer en unik pengemaskin som gir dem enorme fortjenester hvert år. Et effektivt og strømlinjet omsetningssystem vil kunne redusere norske matpriser med 15-20 %, det vil si en reduksjon på 30-40 milliarder kr pr år. Konsekvensen vil bli 25-30 % færre butikker som driver bedre med mye mindre svinn og lavere kostnader som igjen gir lavere priser på matvarer. Inntil de endringer som her anbefales blir gjennomført vil dagligvaremarkedet fortsette å være uten reel og virkningsfull priskonkurranse i Norge. Dagens omsetningssystem for dagligvarer er i prinsippet “et komplett mini-Norge”, et dvaskt samfunn som smøres av oljepenger med små krav til effektivitet og lønnsomhet.

Et par enkle regulatoriske grep kan opprette reel priskonkurranse mellom butikk kjeder som eies av de tre store, Norges-gruppen, Coop og Rema. Grep 1: “En kjede må holde samme pris på samme vare i alle sine butikker” og priser kan kun reguleres 2 ganger pr år. (Påskevarer og julevarer kan holdes utenfor, alle liker litt ekstra til jul). Dette vil innebære at eksempelvis en liter melk koster det samme i alle Meny butikker, Kiwi må holde lik pris i sine butikker,  Rema 1000 i sine butikker, Spar i sine butikker etc etc. Da vil kundene raskt finne ut hvor de billigst kan kjøpe melk. Slik vil det oppstå en reel priskonkurranse mellom de enkelte butikkjeder i Norge som kundene kan utnytte og derved få gleden av lavere priser. I dagens system varierer priser på alle varer i alle butikker hele tiden, dette gjøres for å lure/forvirre kundene, de vet aldri hvor det er billigst å kjøpe en spesiell vare. Prisene i den enkelte butikk styres fra sentralt hold i kjedene, driver av en Rema 1000 butikk vet ikke hva prisene på de enkelte varer er når butikken åpner mandag morgen. Dagens system med et utvalg tilbudsvarer som kontinuerlig prises opp og ned er kun “brød og sirkus” for folket som skal lures til å tro det er reel priskonkurranse i Norge. Her er priseksempler på original Grandiosa fra såkalte lavpriskjeder innhentet av Nettavisen i 2024. Slik brukes en del utvalgte lokkevarer til å lure kunder med sterkt varierende priser.  Januar: 59,90,  Mars: 29,90,  April: 20,86  Juni: 62,90   August: 51,90 September: 59,90

At konkurransetilsynet ikke har tatt grep og stoppet dette lureriet for mange år siden viser bare at konkurransetilsynet er udugelige og ikke gjør hva de burde gjøre. (hele det norske samfunn kveles av dvaske byråkratiske systemer som gjør lite godt/nyttig mens de “spiser” oljepenger.

Grep 2 er å pålegge hvordan de tre store sentralt tar ut fortjeneste fra sine kjeder/butikker. I dag tas fortjeneste ut av den enkelte butikk i form av en prosentandel av omsetningen i butikken. Rema 1000 sentralt tar 7 % av omsetningen uansett om butikken går med overskudd eller underskudd. Når fortjeneste tas ut som en prosentandel av omsetning fører dette til at kjedeeierne ønsker “flest mulig butikker”,  konkurransen mellom de tre store går kun på markedsandeler og ikke på pris. Konsekvensen av denne kampen om markedsandeler har gitt Norge for mange butikker pr antall innbyggere.

Kjedeeierne bør pålegges å ta ut fortjeneste fra sine butikker i form av en prosentandel av overskuddet i den enkelte butikk. Derved vil de store ønske å drive sine kjeder/butikker mest mulig effektivt, noe som vil redusere svinn og kostnader betydelig.  Norge kan fint betjenes med cirka 1000 færre butikker enn dagens cirka 3800-3900 butikker. Da vil svinn og kostnader reduseres kraftig, og derved legge grunnlaget for betydelig lavere priser. Men husk, det oppstår ikke reel konkurranse og derved lavere priser før hver enkelt kjede pålegges å holde samme pris på samme vare i alle sine butikker. 

Mennesker er egoistiske og opportunistiske skapninger, derfor fungerer såkalt fri konkurranse mindre bra uten noen få, men gode reguleringer, dette gjelder på de fleste områder i samfunnet. Norsk dagligvarebransje fungerer i dag mindre bra, årsaken er hvordan kjedene er rigget og organisert for å gi eierne maksimal inntjening på bekostning av sluttprisen ut til kunde. Med de her foreslåtte endringer vil eierne av kjeder og butikker kunne opprettholde en bra fortjeneste samtidig som kundene får lavere priser, dette er mulig fordi svinn og kostnader  vil reduseres dramatisk i butikksystemet. Uten reguleringer som her foreslått er det nærmest umulig å endre og rasjonalisere dagligvare-bransjen i Norge.

 

Det hevdes at flere kjeder vil gi større konkurranse og lavere priser på mat i Norge, men er dette riktig? De største kostnadsdrivere i dagligvaresystemet er lav omsetning pr butikk og derved stort svinn + det generelle kostnadsnivået i Norge. Ingen av disse faktorer blir lavere ved å etablere enda flere kjeder og butikker, kostnadene vil faktisk stige dramatisk.

Av beredskapsmessige hensyn bør Norge opprettholde en norsk produksjon av mat, derfor er lavere tollsatser/fri import ikke å anbefale. Norge bør tvert imot bygge opp et stort kornlager på cirka 3 millioner tonn, nok til cirka 3 års forbruk. Dagens system som baserer seg på fri flyt av varer til enhver tid er meget sårbart, uten åpne grenser går Norge tom for mange matvarer i løpet av uker/måneder.

Norge har i dag noe under 4000 dagligvare butikker som betjener 5,5 millioner kunder, som gir cirka 1400 kunder pr butikk med stort og smått. Med et så lite kundegrunnlag pr butikk vil svinn og kostnader bli ekstremt høye, dette er kostnader som må betales av kundene ved mye høyere priser på dagligvarer. Eksempelvis har Sverige cirka samme antall butikker med en dobbelt så stor befolkning. Her i lille Holmestrand med 26 000 innbyggere (tidligere Holmestrand, Sande og Hof er slått sammen) har vi 16, og snart 17, dagligvarebutikker, noe som gir 1500- 1600 kunder pr butikk. Lav omsetning pr butikk gir et meget stort svinn, dårlig utvalg og høye kostnader, en hovedårsak til høye priser på dagligvarer i Norge.

 

I dag er priser i den enkelte butikk styrt sentralt på daglig bassis i de forskjellige butikker i hver kjede. Eksempelvis kan to ganske like Rema butikker ha ulike priser på de samme varer på samme dag, kolonial majoren på Lade styrer sine butikker som han ønsker. Kjedene tar ut sin fortjeneste basert på omsetning i butikkene, ikke fra butikkenes overskudd. Eksempelvis hadde vi 1 Rema butikk her i Holmestrand som gikk godt, den omsatte for cirka 75 millioner. Så fant Rema ut de ville ha en butikk til i Holmestrand, Rema ville ha mer av omsetningen i byen. Butikk 2 hevet Remas omsetning i Holmestrand men nå fikk byen to butikker som gikk mindre bra. Rema sentralt kunne disponere 7 % av en omsetning på 95 millioner, mens hver butikk fikk lav omsetning. Butikken som tidligere omsatte for 75 millioner sank ned på 50 tallet i omsetning, det var ikke lenger en “god butikk”. Nå har Rema 1000 to butikker i Holmestrand som riktignok gir Rema sentralt et større bidrag samtidig har disse to butikker nå doblet svinnet og driftsutgiftene i Holmestrand.

Når alle kjeder styrer alle priser opp og ned i et salig “virvar” uten system er det ikke mulig å oppnå en reel priskonkurranse mellom de ulike kjeder. Kundene blir kraftig villedet av stadige prisendringer på forskjellige varer slik at det er vanskelig/umulig å danne seg et bilde av hvor det er billigst å handle, derfor har de fleste gitt opp, de handler i nærmeste og enkleste butikk der de ferdes den dagen. Kjedene benytter denne prispolitikken fordi det er lønnsomt, når kundene først er inne i en butikk kjøper de både den billige tilbudsvaren og andre varer som er priset opp, totalt sett vinner butikken.

Her er priseksempler på original Grandiosa fra såkalte lavpriskjeder innhentet av Nettavisen i 2024. Slik brukes en del utvalgte lokkevarer til å lure kunder med sterkt varierende priser.  Januar: 59,90,  Mars: 29,90,  April: 20,86  Juni: 62,90   August: 51,90 September: 59,90

Overnevnte forslag til reguleringer vil gjøre det mulig å redusere antall butikker i et tynt befolket land som Norge fra cirka 4000 butikker ned mot et fornuftig antall butikker og samtidig opprettholde lave priser på steder med bare 1 eller 2 butikker. Alle kjeder kan nødvendigvis ikke være tilstedeværende på alle små tettsteder i Norge, her må eksempelvis Rema 1000 få en butikk på tettsted 1 og Kiwi få en butikk på tettsted 2. Hvem som blir representert de forskjellige steder må avgjøres ved forhandlinger/tildeling slik at alle kjeder får en forholdsvis like stort antall innbyggere som sokner til sine butikker. Uten like priser i alle butikker i hver enkelt kjede blir det umulig å redusere antall butikker i et tynt befolket land som Norge. Og antall butikker (alt for mange) er en sterkt medvirkende årsak til høye priser på matvarer i Norge. 

 

 

 

Når kostnadene synker i Norge vil også konkurransekraften mot Sverige stige, sannsynligvis vil mye av prisforskjellen mot Sverige forsvinne når Norge får samme antall kunder pr butikk som de har i Sverige.  Norge har i dag alt for mange mennesker bundet opp i varehandel, mennesker som heller burde jobbe innen verdiskapende produksjon etc.

Face:  Et Bedre Norge.no    www.EBNorge.no       Per Øivind Næss.   21-10- 2022. Revidert og oppdatert i mars 2025.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *