Hvem “eier og lønner” norske Stortingspolitikere? Det norske folk. Burde da ikke Stortinget først og fremst være lojale mot norske skattebetalere og ikke organisasjoner som FN og EU? De siste tiår har AP og Høyre ført en politikk som svekker det norske folks interesser. Bør slike styre Norge? Når folkevalgte “gir” bort det norske folks fellesformue (dine skattepenger) for å “kjøpe” seg goodwill hos FN og EU for å få fine internasjonale jobber svekker dette din fremtid.
Grønt hysteri har tatt fullstendig overhånd innen politikken, noe som medfører store utgifter for norske skattebetalere. Etter månelandinger, regnskogpenger, el-biler og gud vet hva står nå vindturbiner for tur, Norge skal rote bort nye milliarder på enda et grønt “eventyr”, nemlig vindturbiner. Grønne politikere roter bort dine skattepenger for å vinne makt og tilslutning fra den naive grønne flokken.
Statoil (et godt navn) skal nå bygge ut et kjempeanlegg bestående av cirka 300 vindturbiner på Doggerbank i Nordsjøen. Disse turbiner vil få en nominell effekt på 3600 Mw, eller 3 600 000 Kw som er en betegnelse de fleste er vant med. Du har muligens en panelovn på 1 Kw i din stue. Bruker du denne ovnen 1 time har du brukt 1 Kw/t strøm som typisk koster 1 til 1,5 kr. Nå er alle med.
Vi kan prøve å regne ut økonomien ved denne “grønne investering” som skal koste cirka 9 milliarder £ eller cirka 100 milliarder kr. Anlegget skal være ferdig utbygget i 2026 og påbegynnes i 2020.
Typisk virkningsgrad for vindturbiner er cirka 18- 25 % på årsbasis, her bruker vi høyeste anslaget, som vil si anlegget produserer 3 600 000 Kw x 0,25 = 900 000 Kw på årsbasis. Pr år vil da produksjonen bli 8760 timer x 900 000 Kw = 7 884 000 000 Kw/t pr år. Vinden blåser ujevnt gjennom året, 60 % av tiden vil anlegget produsere under 900 000 K/w, varierende ned mot null produksjon noe av tiden. Vindkraftanlegg må derfor ha opp mot 100 % backup kraft tilgjengelig da våre samfunn trenger kraft 24/365. Backup kraft kommer fra kull, gass og atomenergi.
Et vindkraft anlegg til havs vil oppleve store vedlikeholdsutgifter grunnet saltvann som tærer på det meste. Vedlikeholdet er dyrt, eksempelvis brukes det vedlikeholds fartøyer i Nordsjøen som koster rundt 1 milliard kr pr stk. Hva er døgnprisen på et slikt fartøy med mannskap når det må ut for å vedlikeholde en skadet vindturbin? Vedlikeholdskostnadene er vanskelige, for ikke å si umulige, å regne ut på forhånd for alle og enhver, dette blir nærmest ren gjetning. Vi kan her anslå en vedlikeholds kostnad på cirka 3 % av anleggets kostnad eller cirka 3 milliarder kr pr år. (tror ikke dette blir mye feil, vi får se om 15-20 år) De største vedlikeholds kostnader påløper de ti siste år av anleggets levetid. (uvanlige hendelser som ned-ising av rotorblader kan inntreffe og forårsake store skader og medføre meget store uforutsette kostnader). Prisen på vindkraft er faktisk usikker helt frem til anlegget er “pensjonert”.
Avskrivninger på et slikt anlegg er formidable, vi kan gi systemet en levetid på 30 år (her er vi rause), da blir kostnaden pr år 100 milliarder delt på 30 år= 3,34 milliarder kr pr år. Renter på utlagt kapital settes til 3 % som er ganske realistisk for dagens situasjon. Rentekostnaden over perioden på 30 år blir da linjert regnet ut 45 milliarder kr. Setter vi renten til 2 % vil rentekostnaden falle til 30 milliarder kr. Pr år vil rentekostnaden variere mellom 1 og 1,5 milliard kr ved henholdsvis 2 og 3 % rente. (Oppdatert 16/8-22. Renter er nå raskt stigende og vil fordyre dette anlegget betydelig, strømprisen blir mye høyere)
Kostnader pr år beregnet ut fra de opplysninger som er tilgjengelige pr dato er: 7,34 til 7,84 milliarder kr. I tillegg kommer kostnaden for full backup-kraft fra gass, kull eller atomkraft. Samfunnet må opprettholde drift av energianlegg som kan levere energi når vinden ikke blåser, et samfunn kan aldri stå uten energi. Denne kostnaden kan vi sette til 0,25 kr pr kw, cirka halvparten av kostnaden for kraft fra disse anlegg, noe som tilsvarer anleggskostnader uten drivstoff (kull, gass eller Uran). Denne kostnaden blir da kr 0,25 x 7 884 000 000 Kw = Kr 1 971 000 000-.
Da blir totale kostnader for samfunnet ved Statoils vindkraft anlegg i Nordsjøen mellom kr 9 311 000 000 og kr 9 811 000 000 for å produsere 7 884 000 000 Kw/t energi pr år. Pris pr Kw blir da kr 1,18 til 1,24 pr kw/t strøm. Til sammenlikning koster norsk vannkraft 0,04 kr pr Kw/t (anleggene er nedbetalt og vil holde i mange hundre år fremover, muligens frem til neste istid). Atomkraft koster i området 0,30 til 0,50 kr pr kw/t alt etter sikkerhets krav, kraft fra gass, olje og kull svinger med priser for disse råvarer men ligger typisk mellom 0,30 og 0,60 kr pr kw/t. Energi fra dagens beste sol-farmer ligger i dag på cirka 0,80 kr pr kw/t.
El-kraft produsert av vindturbiner er langt dyrere enn kraft fra andre energikilder, dette er hevet over enhver tvil. I tillegg påføres naturen skader som drepte fugler og insekter og spredning av mikroplast i omgivelsene ( fra turbinbladene).
Vindkraft virker å være lite lønnsomt for samfunnet, de eneste som tjener penger på vindkraft er de som bygger og produserer utstyret, vedlikeholder vindparkene og el-produsenter generelt, da prisen på el-kraft vil stige siden politikerne via grønne sertifikater og annet lureri (avgifter på energi) gjør vindkraft “lønnsom”. Norge som har tilgang på mye god vannkraft burde ikke bygge ut vindkraft.
Er det såkalte “grønne skiftet” egentlig lønnsomt på noen som helst måte? Verdens energiforbruk stiger som følge av grønne tiltak som igangsettes av hysteriske grønne politikere. De eneste som tjener på grønn politikk er de som produserer og bygger tekniske løsninger som liksom skal løse et klimaproblem som ikke finnes. Den jevne innbygger som mister kjøpekraft og blir til dels fattig betaler regningen for vår tids grønne sirkus.
Les litt mer om det grønne skiftet i Europa her: https://www.ebnorge.no/gront-skifte-i-europa-er-det-teknologisk-mulig-i-overskuelig-fremtid-mange-gronne-sinnsforvirrede-tror-feilaktig-acer-vil-medfore-betydelig-lavere-forbruk-av-fossile-energikilder-i-europa/
EbNorge.no Et Bedre Norge.no 30-09-2019. Per Øivind Næss.
Tallene som er lagt til grunn for dette regnestykket kan helt sikkert diskuteres, men undertegnede tror få vil ha mye å utsette på konklusjonen om 25-30 års tid, så kom gjerne med innvendinger i 2045.